Jotunheimen rundt

Kl. 21 gikk startskuddet for årets Jotunheimen rundt. Jeg, Pål og Ola Skatvedt ble enig på forhånd om å kjøre sammen og henge med i front så lenge som mulig. Allerede opp Filefjell gikk det jevnt fort, og med vinterjakka på merket jeg at temperaturen ble i overkant. På forhånd var planen å kjøre kontrollert til Fagernes med puls rundt 160, men nå var allerede pulsen på over 180. Holdt meg i fremre del i den første stigningen og så fram mot den neste da bekledningen ville kom bedre til sin rett. Etter 4 timer kom vi til Fagernes og her ble vi stående litt bak i drikkekøen. Da vi hadde fått i oss litt frukt og fylt opp drikkeflaskene oppdaget Ola at de andre rytterne var borte. Etter litt stress var vi på veien alle 3 og jakten på teten var igang opp mot Beitostølen. Etter noen minutter kunne vi skimte røde lys litt lengre opp i bakken og da var det bare å jobbe seg sakte men sikkert tilbake i tetgruppa. Rett etter at vi hadde kommet oss opp i feltet tråkket 4 ryttere til og fikk fort et bra forsprang til vår gruppe. Jeg og Pål hadde lagt igjen en bag på Beitostølen noe de andre rytterne ikke hadde gjort. Her tok vi en rask stopp på rundt 2 minutter for å fylle opp med barer og sende bagen tilbake til Sogndal. Så var det å tråkke seg tilbake i hovedfeltet som nå bestod av ca. 15 ryttere. Opp Sognefjellet var den tøffeste klatringen og vinden blåste rett imot når vi nærmet oss toppen. Etter en bra utforkjøring ned fra Sognefjellet og noen mil seinere var vi i mål på tida 13:46. Dette var 31 minutter bak vinneren. Imponert over Ola som hang med hele veien og som viste at han hadde krefter igjen mot toppen av Sognefjellet. Pål kjørte jevnt hardt som vanlig og bidro til å holde farten oppe i feltet.

DnB NOR-sprinten

Igår stilte jeg opp på DnB NOR-sprinten og hadde målsetning om å vinne dette rittet. Prøvde et rykk etter ca. 8 km ved Atlungstad, men dette ble kjørt inn igjen ganske raskt. Etter en kort stund gikk to ryttere i brudd og farten i hovedfeltet ble satt opp før det roet seg og bruddet fikk gå. Opp Lahlumsbakken kjørte jeg jevnt hardt og fikk en liten luke til Håvard Dalby og Espen R. Hansen. Valgte å vente på dem på toppen slik at vi sammen kunne kjøre inn bruddet som var et stykke foran. Håvard imponerte opp Lahlumsbakken og neste år er det nok jeg som må prøve å holde hjulet hans opp denne bakken. Fikk kontakt med bruddet etter ca. 3 km og fikk til et bra samarbeid i gruppa. Fra Vallset kirke til Åsvang gikk det konrollert og vi var samlet alle 5 på toppen. Opp mot Vevla bestemte jeg meg for å teste de andre i feltet og tråkket til. Fikk raskt en liten luke til de andre og kjørte jevnt hardt mot mål for å holde unna. Over Stangebrua skjønte jeg at det gikk veien og årets første seier var et faktum.

Rogaland GP

Da har jeg fått prøvd meg mot sterke utenlandske ryttere og det ble en tøff dag på sykkelen. Forskjellen fra norgescupen er at farten er jevnt noe høyere hele veien og jeg merket kjøret opp de første stigningene. Følte meg ok når jeg hadde passert den siste tøffe stigningen og jeg klarte å kjøre meg opp til hovedfeltet etter utforkjøringen. Planen var at jeg skulle hente drikke til laget etter stigningene og jeg følte meg ok i beina og gikk ned til servicebilen for å hente flasker. Sleit litt med å få med meg alle flaskene, men tilslutt var flaskene på plass og jeg begynte å kjøre meg opp mot feltet igjen. Problemet var bare at tempoet var høyt i gruppa og jeg sleit med å tette luka på ca. 100 meter. Gjorde flere forsøk på å komme meg opp, men måtte til slutt gi opp og var irritert på meg sjøl at jeg ikke var flinkere til å bruke bilene til å kjøre meg tilbake i feltet. Det var surt å ikke få levert flaskene til laget og i tillegg falle av hovedfeltet, men det var en nyttig erfaring. Uansett følte jeg at jeg hadde en bra dag på sykkelen og det var artig å få prøvd seg i et ritt på dette nivået. Alexander Randin og Marius Hafsås gjorde sine saker bra og var med hovedfeltet inn til Stavanger.

Norgescup på hjemmebane

Starten gikk idag kl. 13:30 og det stod 201 ryttere på startstreken i seniorklassen. Vi hadde 10 ryttere på plass og planen var å ha med minst en rytter i de bruddene som gikk. Bruddet gikk tidlig og Marius Hafsås og Vegard Breen kom begge med i dette avgjørende bruddet som bestod av rundt 20 ryttere i begynnelsen. Hovedfeltet med Fana i spissen gjorde et forsøk på å kjøre inn bruddet men ga opp når det var 2 runder igjen. Det gikk fort i perioder, men jeg følte at beina fungerte bra og jeg er godt fornøyd med at jeg hang med hovedfeltet inn til mål. Imorgen er det klart for nytt ritt og da skal vi over Minneåsen og Tajet.

Sterk kjøring av laget under Østfold 3 dagers

Vi stilte med 6 ryttere til start på dagens fellesstart som gikk fra Fredriksten Festning i Halden. Jeg har slitt den siste tida med dårlige bein og lite overskudd og var derfor veldig spent før start. Hver gang det var bruddforsøk hadde vi med minst en rytter og det gjorde at vi andre kunne ligge å spare krefter i hovedfeltet. Alexander og Endre kom avgårde i det avgjørende bruddet og Endre avsluttet meget sterkt og endte på 3. plass. Eidsvoll beviste at vi har et av de beste lagene idag og jeg har stor tro på sterke resultater på Eidsvoll kommende helg. Jeg kom inn med hovedfeltet idag og er godt fornøyd med egen innsats. Hadde ok bein hele veien og føler at ting endelig begynner å løsne. Ser fram til en rolig dag imorgen og gleder meg til Norgescupen på hjemmebane til helga.

Vårsprinten i Feiring

Nå er årets første ritt historie og det ble tøffe tak fra første sekund. Følte jeg hadde mer enn nok med å henge med opp bakken første gangen og den skulle klatres hele 8 ganger. Når jeg kom til bakken andre gangen startet jeg litt forsiktig for så å tråkke til maks mot slutten. Fikk en luke på 50 meter, men skjønte at jeg ikke ville holde unna og la meg etterhvert tilbake i feltet. Pål stakk 3. gangen opp bakken og jeg så fram til å ligge i feltet å få litt lavere puls. 4. gangen opp bakken var jeg helt ferdig og måtte finne mitt eget tempo. Var utrolig skuffa over egen innsats etter rittet, men det var ihvertfall bra å få gjennomført årets første fellesstart drøye minuttet bak vinneren. Tempoen ble en kald fornøyelse og tida ble ikke all verden. Det positive er at jeg er igang med sesongen og jeg er motivert for å komme i bra form utover sesongen. Vi seniorgutta markerte oss i starten av rittet, men både jeg, Henning og Morten måtte slippe etter 4 runder. Pål gjorde en bra jobb og viste nok engang at han er sterk i bakkene. Fikk også med meg at juniorgutta til Eidsvoll kjørte bra og leverte gode resultater alle tre.

Status før sesongstart

Da er det ikke mange ukene igjen før det braker løs med sesongens første ritt. Formen er bra om dagen og jeg har gjennomført mine siste tester på Lillehammer som viste at jeg aldri har vært bedre på sykkel. Satt ny rekord på 40 minutter maks og det viser at jeg har gjort mye riktig i sesongoppkjøringa. Seniorlaget til Eidsvoll består denne sesongen av mange unge ryttere som har kapasitet til å kjempe helt i toppen og jeg ser fram til å være med å bidra som hjelperytter slik at de skal lykkes best mulig. Sesongens første ritt blir Vårsprinten i Feiring og så er det klart for norgescupåpning i Bergen helga etter. Jeg ble pappa 26. februar og det har medført noen uker uten trening, og fokus på litt andre ting enn å sitte på rulla i kjelleren.

Norwegian Skating Festival

Igår stilte 150 deltagere til start på langløpet "Norwegian Skating Festival" og det ble mer action enn jeg hadde forventet på de 50 kilometrene. Pål tok komandoen fra start og holdt høyt tempo noe som medførte at vi kun var 6 løpere i første gruppe etter 1000 meter. Rett etter passering under Mjøsbrua satt Pål fast skøyta i isen og datt så lang han var. Han fikk en real smell i kneet, men kom seg opp og var raskt oppe i tetgruppa igjen. Jeg og Pål har trent noe i skipet denne sesongen, og overgangen til isen på Mjøsa var relativt stor. Løsningen for å holde seg på beina var å sitte høyere og mer bakpå enn det vi gjør til vanlig. Rett før passering 10 km var det min tur til å få nærkontakt med Mjøsisen. Med klappskøyter er man sjanseløs når skøyta setter seg fast og det er som oftest kneet som får mest juling når det går galt. Pål var i bra slag og tok mange sterke føringer, men han tok også størst risiko noe som medførte totalt 5 fall. Jeg rykket når det var litt over 12 km igjen og fikk fort en luke på 50 meter. Pål gjorde et forsøk på å støte seg opp og var nesten i ryggen på meg da han måtte overende for 3. gang. Da valgte jeg å gå i jevnt høyt tempo for å unngå spurt mot Håvard Myklebust som sammen med meg og Pål utgjorde trioen i front. Ryggen og beina var slitne på sisterunden, men jeg klart å holde unna forfølgerne og vant med ca 1 min foran Pål og Håvard.
Pål viser at han er mye sterkere enn på samme tid ifjor og virker å være i rute foran kommende sesong. Jeg føler at formen er ok og at kroppen responderer brukbart på den intensive treningen jeg har lagt ned de siste ukene. Uansett må jeg nok justere litt ned på treninga kommende uke for ikke å gå på en smell da totalbelastningen de siste 3 ukene har vært i overkant.

Klubbmesterskap på Myhrer

På onsdag skal jeg ta fram skøytene igjen og måle krefter mot blant annet Espen Aa. Hvammen på Myhrer stadion. Flere tidligere aktive løpere stiller til start og det blir artig å se hvordan formen er på skøytebanen. På lørdag skal jeg delta på Norwegian Skating Festival og distansen er 50 km. Er minst 10 år siden sist jeg gikk på Mjøsa og jeg har aldri gått så langt på skøyter før så det blir spennende å se hvordan kroppen og særlig ryggen er fornøyd når jeg nærmer meg mål. Langløp på skøyter er veldig populært i Nederland hvor det er flere profflag og alt ligner mye på sykkel når det gjelder taktikk og løpsopplegg. Jeg går for pallplass i KM der jeg regner Espen som stor favoritt hvis ikke distansene er over 3000 meter. Når det gjelder langløpet på Mjøsa har jeg ambisjoner om å være med i teten hele veien. Her stiller også Thomas Sandholt Lund og Torbjørn Sæther fra Eidsvold Turn.

Bra test på Lillehammer

Nå er jeg tilbake fra testing på Lillehammer og resultatene er jeg veldig godt fornøyd med.

Maks O2: 65
Har målt høyere tidligere men det var klar framgang fra forrige test som var på 62.

Terskel: 350 watt
Litt bedre enn sist og er på god vei til å nå terskel på 380 iløpet av de neste 8 ukene.

Maks belastning på O2 var denne gangen 500 watt som er 25 watt bedre enn forrige test som ble gjennomført for 4 uker siden.