Jotunheimen rundt

Kl. 21 gikk startskuddet for årets Jotunheimen rundt. Jeg, Pål og Ola Skatvedt ble enig på forhånd om å kjøre sammen og henge med i front så lenge som mulig. Allerede opp Filefjell gikk det jevnt fort, og med vinterjakka på merket jeg at temperaturen ble i overkant. På forhånd var planen å kjøre kontrollert til Fagernes med puls rundt 160, men nå var allerede pulsen på over 180. Holdt meg i fremre del i den første stigningen og så fram mot den neste da bekledningen ville kom bedre til sin rett. Etter 4 timer kom vi til Fagernes og her ble vi stående litt bak i drikkekøen. Da vi hadde fått i oss litt frukt og fylt opp drikkeflaskene oppdaget Ola at de andre rytterne var borte. Etter litt stress var vi på veien alle 3 og jakten på teten var igang opp mot Beitostølen. Etter noen minutter kunne vi skimte røde lys litt lengre opp i bakken og da var det bare å jobbe seg sakte men sikkert tilbake i tetgruppa. Rett etter at vi hadde kommet oss opp i feltet tråkket 4 ryttere til og fikk fort et bra forsprang til vår gruppe. Jeg og Pål hadde lagt igjen en bag på Beitostølen noe de andre rytterne ikke hadde gjort. Her tok vi en rask stopp på rundt 2 minutter for å fylle opp med barer og sende bagen tilbake til Sogndal. Så var det å tråkke seg tilbake i hovedfeltet som nå bestod av ca. 15 ryttere. Opp Sognefjellet var den tøffeste klatringen og vinden blåste rett imot når vi nærmet oss toppen. Etter en bra utforkjøring ned fra Sognefjellet og noen mil seinere var vi i mål på tida 13:46. Dette var 31 minutter bak vinneren. Imponert over Ola som hang med hele veien og som viste at han hadde krefter igjen mot toppen av Sognefjellet. Pål kjørte jevnt hardt som vanlig og bidro til å holde farten oppe i feltet.